Hva kan vi gjøre for å få en bedre skole, med de økonomiske rammene som foreligger?

Ja hva kan vi gjøre for å få en bedre skole med de økonomiske rammene som vi har pr. dags dato?


Jeg tør påstå at vi sammen kan gjøre mange ting for å få til dette, jeg vil prøve å forklare noen forhold som vi tydelig ser at det kan forandres på i den skolen vi har:





Vi må tørre å sette strengere krav til foreldre og barn i forhold til oppdragelsen og oppførselen som idag ser ut til å råde i vårt skolesamfunn, med dette mener jeg at vi ved å sette større krav til disiplin i skolen, må kunne forvente å få mer igjen for den tid som lærerene legger ned i opplæringen av våre barn.
Da må lærerene også vise at de tar det ansvar som det er å være lærer, vi må innarbeide noen få men strenge regler for hvordan elevene skal få lov til å oppføre seg, vi må rett og slett tørre å være de voksenpersonene som våre barn må ha, selv gikk jeg på skolen for 30år siden og alt syntes å være så mye bedre dengang, jeg vet jo at ikke det stemmer på alle felt, men en del mer disiplin var det helt klart.

For de elevene som tross alt gjør skolearbeidet etter beste evne, er det ikke riktig at de skal få den ro som det skal være i et klasserom? når jeg selv var urolig på skolen ble jeg tatt ut av klasserommet og satt på rektors kontor, dette hjalp selvsagt klassen forøvrig, jeg selv tok meg sammen og var rolig i alle fall i en lang periode etterpå, idag syntes det som om den aller største tiden til lærerene går med på å stagge værstingene i klasserommet, dette har også medført at lærerene blir angrepet og sjikanert på det groveste, dette igjen medfører til lite hygge og til lærere som til og med må sykmeldes, skal vi ha det slik eller bør vi rette fokuset inn mot dette problemet?

Jeg har selv 7barn som alle har gått eller går i vår grunnskole, gjennom dette ser jeg klart at i di klasser hvor lærererene viser sin autoritet og rettferdighet, så syntes det å gå veldig bra, i de klassene hvor lærerene ikke greier dette så er det til tider så dårlige læringsforhold at jeg skjønner at elevene skårer dårlig på nasjonale og internasjonale sammenligninger.

Dette gjenspeiler seg også i gode foreldregrupper som igjen betyr meget for sikkerheten/selvfølelsen til barna, i slike tilfeller virker det som om det er lite mobbing og mye glede på en korrekt måte.
Hvorfor skal vi dele og blande klassene når ungene skal opp i ungdomskoletrinnet? Er det sikkert at elevene har godt av dette, eller kan det være dette som gjør at elevene blir spesielt opptatt av å posisjonere seg i nye klasser og hvor den første tiden på ungdomskolen brukes mest til akkurat dette? Hva var galt når vi selv gikk på skolen og hvor vi ikke blandet klassene, jeg følte i allefall en trygghet ved det system som gjalt dengang.

Mange er nok glad for denne blandingen og de velger å si at dette er bra for eleven da de uansett må belage seg på å bytte kamerater og venner etterhvert, men det vi ikke tenker på er at deres trygge miljø rakner og det i den mest sårbare perioden i deres liv hvor pubertetsproblemene viser seg i stort monn.

Alle kan vi se at problemene ikke har blitt mindre etterhvert som tiden har gått, mange sier at foreldrene til problemelevene ikke møter opp i foreldremøter og at det er en sammenheng mellom dette og elevens atferdsvansker, ja det er mulig det , men i mange tilfeller er det også et tegn på at det ikke er noe hjelp å få i skolen blant lærere og administrasjonen, skolen har i mange tilfeller ingen gode retningslinjer for disse elevene, derfor velger de heller å dille/godprate med dem og med dette bruker de unødvendig mange ressurser på disse elevene.



Jeg vil foreslå at disse elevene blir satt i egne grupper sammen med andre elever i samme klassetrinn som også har problemer, når jeg gikk på skolen så het dette støtteundervisning, og jeg tror det er dette som også nå må innarbeides i skolesystemet, jeg hadde dette selv og så ikke på dette som noe negativt og ei heller noe demoraliserende, tvertimot greide jeg å heve karakterene da jeg ikke behøvde å føle meg underlegen i de fagene hvor jeg slet.

Jeg vet at det finnes lærere idag som stadig er støttepersoner i enkelte timer i en annens lærers klasse, ved å benytte disse lærerstillingene mer rettet mot de ikke ressurssterke elevene så har du plutselig større mulighet både i den gruppa og i den gruppa hvor de ressurssterke elevene er.

Jeg ser at det ropes høyt for at kommunene skjærer ned på blant annet skolebudsjettene og spesielt er vel dette i de borgelig styrte kommunene, i Nedre Eiker har vi hatt 100år med arbeiderpartistyre og jeg vil for orden skyld nevne at det i flere år har vært nedskjæringer uten at det nødvendigvis har blitt aksjonert av den grunn, dette ble vel også bekreftet gjennom mediene fra lærerene selv etter den demonstrasjonen som var nå.

La meg si at barneskolen i Mjøndalen ikke har hatt noen godt system for å hjelpe elever med lese og skriveproblemer,(i hværtfall ikke på mange år) nettopp av den grunn hvor kommunen har skjært ned på tilskuddene til spesialpedagoger, jeg har selv betalt flere tusen kroner for å få en privat spesialpedagog på en av mine døtre, men hva hjalp vel det når grunnskolen ikke følger opp dette i forhold til rapport som ble lagt frem?

Her mener jeg ikke at vi skal ta skolen, jeg er heller av den formening om at dette bør være en kostnad som vi stal ta fra staten, og den må øremerkes til kun dette. Vi må forstå at spesialpedagogene i rette tidspunkt må ansees å være like viktig som en spesialkirurg, de er inne å reparerer på forhold hos våre barn som er meget viktig, det bør være minst 1stk spesialpedagog for hver 100. elev i en skole, muligens er vel dette også lite?
Vi som foreldre må bære hovedansvaret for den mangel som er i skolen, vi stiller svært få krav, vi tillater for mye avvik hos våre barn, vi gir skolen altfor store oppgaver når vi mener at det er de som skal oppdra våre unger, dette arbeid må vi selv ta i hjemmene og vi bør gi barna våre større ansvar i det å ta vare på hverandre og at de bør ta ansvar for at skolen skal være ett godt sted for å ta til seg lære. Vi må tørre å være uvenner med barna, jeg og min kone sier at det er noe rart om vi ikke opplever at våre barn innimellom har tanker om at de hater oss, har de ikke det så har nok vi sviktet i vårt oppdrageransvar.
Det er ikke riktig at lærerene skal få mer av foreldrenes ansvar i forhold til barna, lærerene må selv ta tilbake den autoriteten som de har gitt fra seg til barna, kanskje er det dette som nå drøftes oftere og oftere når vi mener at det bør bli mer disiplin i skolene, skal vi få til dette må vi som forelder ha nedlagt denne disiplinen i våre barn før de begynner ved skolen og gjør vi det så har vi automatisk en større disiplin i skolen uten å måtte gi lærerene mer av oppdrageransvaret.
Selv har jeg vært heldig med de aller fleste av mine barns lærere opp gjennom skoletiden, bortsett fra det som allerede er sagt om Veiavangen og det vannstyret som er der, men jeg oppdager stadig lærere som er fortvilet i forhold til sin arbeidsdag.Skolene bør som sagt ha klare regler både ovenfor lærere og elever, regler som må følges likt av alle.
Når jeg nå tar til ordet for å samarbeide med å styrke skolen, så er ikke dette noe nytt og spesielt for meg, jeg har lenge forsøkt å bidra på beste måte for skolen og jeg skjønner at vi må stå samlet som voksenpersoner for å få dette til.
Tidligere hadde jeg en avisdiskusjon med en fagforeningsleder i lærerstanden i Nedre Eiker om skolepolitikk, jeg ser nå at han fortsatt klager i mediene over prioriteringene rudt skolen, nå innrømmer han at den rødgrønne regjeringen heller ikke har lyktes i skolepolitikken og jeg er skjønt enig med han i det. Jeg tror heller ikke at det vil bli bedre i framtiden, isåfall må vi som borgere/foreldre, skolen og kommunen gå sammen om å få øremerkede midler inn i skolen så forholdene på landsbasis i grunnskolen blir like, personlig frykter ikke jeg mer privatisering av skolen, men dette er ingen krav for å starte samarbeidet allerede nå.
Jeg håper at det vil bli satt igang et opprop for å styrke skolen, vi kan ikke ensidig forlange mer penger, men selvsagt må vi som sagt ha et minimumsbeløp for å styrke lese og skriveferdighetene til de som trenger spesialpedagoger, vi bør ellers samle tanker rundt det å styrke skolen med de midlene vi har idag, vi må være villige til å drøfte forskjellige innfallsvinkler, det eneste vi vet er at vi pr. dags dato ikke har en god nok skole, sammenlignet med andre Europeiske land.
La oss gjøre et hederlig forsøk, la oss vise at det kan gå, kansje er det typisk norsk å være missunnelig på våre naboland, men jeg har en stor tro på at vi ved de fleste skoler har lærere og skoleledelser som løser dette sammen med foreldrene, og ikke glem foreldrene det er de som til sist har det øverste ansvaret for at barna skal få en god utdannelse.
Hva har dette med Nedre Eiker å gjøre? Jo nettopp det at lærerene aksjonerte mot budsjettene i Nedre Eiker Kommune, det var det som gjorde meg så inderlig skuffet. Dette handler jo ikke om vi i Nedre Eiker har et borgerlig eller arbeiderparti styrt kommunestyret, alle vet at vi igjennom mange år med arbeiderpartistyre har hatt mange nedskjæringer i skolebudsjettet, det verste er at dette har gått upåaktet hen i alle år, selv om nedskjæringene langt på vei har vært mer allvårlig tidligere.
Til alle som har fulgt med i min blogg, vil jeg ønske en Riktig God jul og ett Godt nytt år.

Hilsen Einar