fredag 26. oktober 2007

Hva kan skolen utsette elevene for, når hjemmet forsøker å bry seg om andre elevers ve og vel?

<
Hei igjen, ja jeg ønsker de av dere som fortsatt ønsker å henge med på mine innlegg, velkommen tilbake i det som var vår hverdag¨når våre barn gikk på Veiavangen Ungdomskole.
NB.For å lese brever mellom skole og hjem må dere trykke på brevet med musepekeren.
I dette innlegg vil jeg beskrive litt hva som skjedde i tiden etter at jeg la mitt "EGG" og brydde meg om andres problemer som øvrigheta ikke ville ta tak i. hvordan kunne jeg tro at jeg skulle kunne bidra jeg som "bare" er en vanlig mann i gata, uten noen form for pedagogisk utdannelse? Nei desverre så er det vel det som legges til grunn når vi som foreldre forsøker å bidra ved denne skolen?

Som tidligere fortalt så har ikke de andre skolenes ledelse/lærere som vi har hatt kontakt med, etter vår erfaring vist slike atferdsproblemer.

Det oppsto stadig uheldige episoder på skolen, de brukte liten tid på å rette opp problemer med atferdsvansker blant elever, eller forresten de brukte mye unødvendig tid på disse elevene og dette gikk/går utover de elevene som oppfører seg skikkelig, de hadde regler som effektivt kunne satt enn stopper for mange episoder dersom de hadde benyttet et konsekvent handlingsmønster ved brutte regeler, derimot brukte de stadig oppførsel og ordenskarakterene som en brekkstang på elevene også de som ikke hadde atferdsproblemer, og dette til foreldrenes store forundring, da alle tilbakemeldinger på ukesplaner gjennom året var fenomenalt gode. Ja det virket som om de skulle hevne seg på elevene, og at elevene dermed fikk ta straffen som skulle vært gitt på skolen, hjemme i feriene isteden.





Jeg syntes da at det er viktig å forklare at mer enn halvparten av elevene i enkelte klasser ble nedsatt eller hadde anmerkninger på disse karakterene til julekarakterer, i en av klassene gikk læreren ut og leste opp navnet på hvilken elever dette gjaldt (dette er det mest sensitiv opplysninger som gies på en skole og skal være behandlet med stor forsiktighet), dette ble gjort ved høytlesning ovenfor alle elevene i klassen, jeg vil senere i innleggene komme tilbake til dette med dokumentasjon som beviser deres handlingsmønster. I tillegg til dette var de fleste av elevene som fikk nedsatt karakter de elevene som ble ansett som ressurselever ved barneskolene og nå er det ikke slik at bare jeg har reagert på dette, i tillegg til oss var det mange som sto bak di spørsmål som ble sendt til skolen, og flere foreldre i andre klasser.





Skolen gjennomførte stadig turer i skog og mark og vår eldste sønn ble alltid valgt til å lede de elevene med størst atferdsvansker, vi fikk tilbakemelding om at vår sønn var voksen for sin alder og hadde en meget god og positiv virkning på disse elevene, skolen brukte hans egenskaper bevist der det lønte seg for skolen, i tiendeklasse ble han sågar valgt som tillitsmann for sin klasse, ikke av elevene men av sin kontaktlærer, da læreren mente at dette var best for alle parter, og dette ble desverre det neste store problemet vi og vår sønn fikk, team lærerene dolket vår sønn i ryggen, da han nektet å angi medelever i et tilfelle, og jeg vil her forklare denne episoden:





Tidlig i tiende klasse hadde Veiavangen besøk av elever fra Spania, en dag skulle elevene gå på en av disse turene i skogen(rebusløp), vår sønn ble nok engang valgt som leder for en gruppe elever med atferdsproblemer, disse skulle gå ut som første gruppe i en oppmerket løype hvor lærerne skulle stå på poster, med rebuser som skulle løses, flere av elevene i denne gruppa tok ned merkene for løypa og merket opp en ny løype, vår sønn valgte å oppfordre de andre til ikke å gjøre dette men han fikk ikke noe gehør for sin formaning, selv valgte han å fullføre rebusløpet, han ble registrert av lærerne i rebusløypa og vendte tilbake til skolen.
Så reagerer desverre lærerene og rektor på en svært irrasjonell måte, de sender ut et felles skriv til alle elever på gruppa og jeg viser her fram dette i kopi av dette skriv:








En av min sønns lærere ba vår sønn om å ta dette opp med oss foreldre, da hun syntes at dette var helt forferdelig, elevene i gruppa hadde fortalt at vår sønn ikke var med på ugjerningen og at han ikke kunne straffes, i brevet fra skolen sier de at en av elevene ikke var med på ugjerningen, i telefonsamtale mellom undertegnede og skolens leder sier han at min sønn var valgt som leder og at han i tillegg var valgt som tillitsmann for sin klasse, og av den grunn mente han at min sønn hadde et større ansvar enn medelever i forhold til det å melde fra/sladre. På grunn rektors dumme utsagn samt at en lærer støttet vår sønn valgte vi som foreldre å sende et skriv til skolen, vi mistet resten av den tillitt vi hadde til skolens ledelse, da han i samme telefonsamtale uttalte at han kunne berolige meg med at vår sønn ville opprettholde sin karakter dersom jeg ikke laget mer bråk (det var i dette tilfelle hvor jeg ble fortalt om hvilken posisjon han hadde ved fastsettelse av standpunktkarakterer).
Herved følger vårt skriv til skolen, som klart bekrefter hva som er skjedd og at vi forlangte at deres påstand måtte trekkes Når han trekker påstandene gjør han dette muntlig, dette fordi de ville følge med i vår sønns oppførsel fremover, jeg tror at de fleste er enige med meg,min sønn og hans lærerrinne i at dette var en uklok/irrasjonell handling fra skolen.
Vårt skriv:





Som jeg skriver i vårt skriv til skolen så peker jeg på det faktum om at disse medelever kan komme til å straffe vår sønn, noen av disse er i nær ettertid straffet for voldelige handlinger, mot nettopp skoleelever. Hallo! hadde jeg rett?

Se godt igjennom vedlagte skriv, husk at en av lærerne ba om at vår sønn måtte få oss til å sende inn et motskriv hvor vi ikke skulle godkjenne dette,( dette var en lærer som vår sønn hadde et meget godt tillitsforhold til, og som etter påtrykk fra skolens ledelse senere var med på å svikte han). Vi var på skolen og hadde en samtale med denne læreren, hun forklarte at hun hadde stemt imot avstraffelsen av vår sønn, hun håpet at vi ville kreve dette skriv ble makulert av skolen, men samtidig håpet hun at vi ikke skulle fortelle at hun hadde foreslått dette da dette kunne skape problemer for hennes lojalitet i forhold til skolen, som sagt så fulgte vi selvsagt hennes råd, men jeg forstår mer i dag hva hun mente om at hennes navn ikke måtte bli dratt inn i vårt skriv, dette fikk vi bitterlig ær fare da dette som sagt ble hevnet i karaktergivningen til vår sønn.




Det som syntes klart i fortsettelsen var at skolen forfulgte vår sønn på en meget klandreverdig måte, karakterene gikk nedover, dette til tross for at tilbakemeldinger i konferansetimer ikke ga noen inntrykk av at han gjorde det noe dårligere, det kom anklager om at vår sønn jukset i tentamensprøve (jeg sender også her med dokumentasjon hvor det skrives fra skole til hjem, legg merke til skolens fremsatte påstander, og legg merke til hvor raskt de trekker dette tilbake på grunn av egne feil, feil som burde vært avdekket med et skikkelig kvalitetsnivå, og ved en skikkelig leder, desverre var det jeg selv som måtte vise de feilene, og det virket som om at det var mer viktig å straffe vår sønn enn det faktum at skolen fulgte en rettferdig og kvalitetsriktig linje.
Dokumentasjon gjennom brev fra skolen til hjemmet om påstander som ikke hadde rot i virkeligheten,







Husk at det i tiden mellom disse brev fra skolen så foreligger det flere telefonsamtaler hvor vı peker på skolens urimelige paastander, det er riktig at Bjørnar i forbifarten fra WC hadde utvekslet noen ord med en elev, men det var ikke korrekt at de diskuterte en oppgave, dersom de hadde gjort dette ville rektor selvsagt utvist begge elevene fra prøven, nei tvertımot sendte han Bjørnar tilbake til klasserommet og hans medelev fikk ıngen anmerkninger paa tross av at de selv henviser tıl at eksamensreglene beskriver at dette skulle gjøres.Igjen står vi tilbake med det faktum om at Bjørnar skulle taes for enhver prıs koste hva det koste vil. Glem det faktum at det finnes regler som må følges, glem at reglene ıkke overholdes av skolen, hva om skolen hadde gjennomført tentamene med vakter slik de hadde gjort det i alle tider forut for denne gang? hadde elevene da blitt straffet når vakten hadde oppfattet at det ikke var grunn til aa beskylde ungene for dette? neıda bare skolen kunne få vıst Einar Boldvik at det ikke nyttet å si imot så var alt greıt.
Etter dette begynte vi å få pengekrav fra skolen fordi de påstod at vår sønn ikke hadde levert lærebøker, her viste det seg at skolen hadde et elendig opplegg for innsamling av lærerbøker, noen elever ble valgt til å samle inn bøkene og krysse ut for hvem som hadde levert, her var det altså lagt et ansvar på elevene som de ikke greide, det skulle bare mangle at skolen ikke kunne ha tillitt til ungene ble det sagt, ja men da burde de vel hatt tillit til at vår sønn også hadde levert sine bøker, men nei så mye kunne vi ikke forvente, det viste seg at begge bøkene ble funnet av ansvarlig ansatt og kravet ble trukket tilbake.
I konferansetime denne høsten fikk vi beskjed om at vår sønn skulket skolen, da jeg som forelder kjører mine barn til skolen, ble jeg skikkelig forbannet på min sønn i denne konferansetimen, jeg spurte om han var fulstendig idiot, hvordan kunne han tillate seg dette når jeg i tillegg kjørte han til skolen? Min sønn skjønte ingen ting, men ba om at lærer sjekket opp hva dette var, dette kunne også medføre til nedsatt oppførselskarakter og ble derfor meget viktig, på grunn av at anmerkningen i loggen var av nyere dato så kom det fram at vår sønn ikke hadde skulket skolen, men tvertimot vært i elevrådsmøte og gjort sin plikt der. Har dette også noe å gjøre med kvalitetssikring?


Jeg er vel muligens en person som kan bry meg for mye om saker og ting, ikke det at jeg bare skal bry meg for å krangle, nei det ligger heller på det plan, at jeg ønsker og bidra til at alt i fellesskapet skal fungere på en rettferdig og god måte, som sagt så har vi 7 barn, og gjennom dette har vi en større innsikt og langt bedre erfaring med både sterke og svake sider ved våre skoler enn det andre foreldrer har. Jeg har i mange tilfeller hevdet at vi som er foreldre må tørre å være foreldre for våre barn, vi må tørre og vise dem regler og gi dem konsekvenser dersom disse blir brutt, vi må også gi ros og det gjør vi som regel, det syntes som om dette også må gjelde skolene, men da er det samtidig vår plikt å følge med slik at skolen ikke bidrar til at dette blir ett fristed for konsekvenser, vi som forelder har hovedansvaret for at våre skal få den opplæringen elevene har rett til.
Derfor er det mer viktig enn noen gang at vi også bidrar i skolesystemet, vi må ikke slippe alt løst bare våre barn går ut av barneskolen, når de går inn i ungdomskolen er de tross alt bare 2mnd. eldre enn når de gikk ut av barneskolen, de er fortsatt ikke istand til å ta det hele og fulle ansvar for sitt eget liv, og dette synliggjøres desverre svært fort ved Veiavangen, kommer dette av at styre og stell ved denne skolen ikke fungerer godt? Ja jeg tror jeg også videre i mine kapitler skal kunne vise dere eksempler på at så er tilfelle.
Har det vært problemer med å skaffe skolen et oppegående FAU styre, det foresvever meg at dette er tilfelle, og det foresvever meg at skolens ledelse har ansvaret for at det skal være et slikt styre.
Jeg kommer snart tilbake med mer, men til sist vil jeg vise til at tidligere Ordfører Rolf Bergersen nylig var i Drammens tidende hvor han skrøt av at det i hans tid ikke hadde vært noen allvårlige ulykker på skoleveiene i Nedre Eiker, (jeg mener det var dette som skulle fram i innlegget?) Til dette kan jeg bare si at dette er mer ett Guds under enn menskelige tiltak i kommunen/staten som har forårsaket et slikt resultat. Om vi ser hvilken tilltak som er gjort på Solberg/krogstadsiden så kan jeg forstå hans uttalelser, men i mitt eget nærmiljø har vi gjentatte ganger forsøk å få redusert farten til 40km (Osbakken/rygh) her har det i den siste tid vært påkjørsler av barn og den 2/11 2007 en nestenulykke hvor 2 biler kolliderte nettopp på grunn av et barns forsøk på å krysse vegen. Når blir våre barn verdsatt på lik linje med de som bor i tidligere ordførers nærområdet? sitter vi å venter på en dødsulykke først?



Takk for nå.

Einar Boldvik








mandag 22. oktober 2007

Er våre problemer ved Veiavangen skapt av dårlig ledelse ved skolen, eller skal det bare være farlig å bry seg om andre?

Hei igjen.

Jeg ber om undskyldning for eventuelle skrivefeil i mine innlegg, men unskylder dette med at jeg ikke var så god i norsk på skolen, men jeg håper at dere forstår hva jeg prøver å formidle.


I dette innlegget vil jeg fortelle litt om hva jeg opplevde i forbindelse med et felles foreldremøte for alle 8.klasses foreldre, dengang min elsdte sønn gikk i dette trinnet.


Det hadde vært et innlegg i Drammens Tidende hvor det sto at 6 til 8 jenter i 12års alderen i Nedre Eiker solgte sex for å få råd til dop. Ja vi som foreldre ble innkalt til et foreldremøte hvor dette skulle taes opp i et møte, her var endel av samfunnets ledere innkalt,(jeg tror jeg gjenforteller det riktig når jeg sier at panelet besto av Skolesjefen, en lennsmannsbetjent, utekontakt, en fra sosialtjenesten, en av skolens innspektører samt rektor ved skolen,alle disse satt i et panel) i tillegg til disse var også avisens jornalist møtt frem.

Vi som foreldre trodde selvsagt at vi skulle få en forklaring på hva vi burde følge med på når det gjaldt våre barns adferd, det var nok mange som hadde store forventninger til det som skulle komme frem, men dessverre ble dette møte en nedtur, spesielt for de som måtte ha dette problemet i egen familie, og ikke minst for meg selv og for mine barn da det var i dette møte jeg selv la et "digert egg", da jeg etter å ha lyttet til de som styrer våre barn fra øvrigheta, ba om å få stille noen spørsmål.

Jeg må fortelle litt om hva skolens ansatte og de andre sa i sine innlegg, Skolens leder ga oss som foreldre beskjed om at hele avisinnlegget var basert på overdrivelser som det ikke fantes i virkeligheten, han ga avisen skylden for at dette ble hauset opp, han fortalte videre om skolens "røde tråder" hvor kjerligheten til barna sto i førersete, han fortalte om all den positiviteten som rådet ved skolen, om hvordan lærerene skulle møte de elevene med adferdsvansker, med et klaps på skulderen sammen med at eleven ble fortalt om hvor fin han var og hvor verdigfull han/henne var. Dette hørtes jo fint og flott ut, men bare for de som ikke viste hva som var av problemer ved skolen, desverre ba han om at de andre i panelet måtte bidra med innlegg som støttet opp om hans innlegg.

Jeg selv ble så provosert når jeg forsto at øvrigheta tilsluttet seg skolens leder, og hvor det klart ble gitt inntrykk av at avisen hadde overdrevet problemet, etter deres innlegg ville skolens ledelse avslutte møte, og her kommer mitt "egg" inn i bildet, ( legg merke til at jeg ikke hadde noen jente i denne alder og at jeg derfor var utenfor det fareområdet som ble omtalt) Jeg ba om å få ordet (til min egen overaskelse da jeg aldri har stått i noen forsamling å sagt noe), Jeg hadde nemlig fått inntrykk av at det kunne være 6 til 8 jenter i denne alderen i Nedre Eiker som solgte sex for å kunne kjøpe dop, men jeg fikk en vag følelse under sermonien at dette i seg selv ikke var noe problem, da jeg spurte om dette fikk jeg til min overraskelse beskjed om at det kunne være så mange som gjorde dette, men at det i seg selv ikke var noe stort problem da dette lå under landsgjennomsnittet, jeg kom da i skade for at jeg sa at dette ikke kunne være øvrigheta sin innstilling,Det føltes meget skammelig at disse fortalte at dette ikke var noe problem, og jeg syntes meget synd om de foreldrene som hadde møtt opp og som eventuelt var rammet av problemet i egen familie, jeg selv mente at alle må ha en nulltolleranse for dette, og jeg forklarte tydelig hva jeg mente om øvrighetas ansvar når det gjaldt dette, i tillegg roste jeg og takket avisens jornalist for hennes innlegg da vi antagelig vis ikke hadde fått innformasjonen uten dette.


I senere tid har jeg lært gjennom vårt skolesystem at mitt bidrag i dette møte kalles for "MOT", mot til å bry seg sier de, men mitt "mot" ble våre 3elsdte barns ulykke, da disse fikk merke skolens vrede over mitt innlegg.

Selvsagt føles dette trist og meget urettferdig, tanken min var kun at vi måtte få frem hva som kunne gjøres med problemet rett og slett et bidrag til skolen, jeg hadde ingen ankepunkter mot skolen før dette tidspunkt, tvertimot mener jeg at vi som foreldre bidro med positive tanker rundt skolen, vi støttet lærerene som hadde store problemer med elever som hadde adferdsproblemer, vi forsøkte gjennom vår kontakt med barna privat å påvirke deres opptreden på skolen og ikke skjelden hadde vi daglig besøk av 5-6elever i hjemmet.

Var det dette motet som sviktet hos våre foreldre og øvrigheta dengang Paal Andre ble sveket? Ja så kan jeg dessverre skjønne det, når jeg ser hva dette har betydd for oss som familie, vi har som tidligere nevnt, måttet overføre våre siste 4barn til en annen skole, ja det var nå jeg begynte å forstå det at, vi ikke skal tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv.


Er det i sannhet kjerlighet som ligger til grunn for skolens "røde tråder"? eller er det bare en floskel som blir kopiert opp i hvert eneste innfoblad fra skolens ledelse? Har skolens rektor hakk i plata når han gjentatte ganger forteller om disse "røde tråder" i storforeldremøter?, det syntes slik på mange kommentarer blant foreldrene i etterkant. Jeg forstår ikke at vi kan ha kjærlighet til våre barn når vi ikke tar et større ansvar som voksenpersoner når slike ting svikter, skolens renome må i slike tilfeller nedprioriteres fremfor våre barns ve og vel.

Kan vi som foreldrer godta slik behandling? Er dette det beste vi kan gi våre barn i deres læringsopplegg? isåfall kan det syntes riktig at vår bygd er underutviklet på det å utdanne folk til høyere stillinger innenfor et stadig mer krevende arbeidsmiljø.

Vet dere at reglene i karaktersettingen på skolen ved standpunktkarakterer virker på følgende måte: dersom det er tvil om elevens karakter i det enkelte fag så har rektor dobbeltstemme når karakteren settes, dersom rektor mener opp eller ned i karakter så er det dette som skal telle, kan dette være riktig? hva har rektor opplevd av elevens evner når han ikke er i klasserommet, hva om vi som foreldre da kommer på kant med ledelsen ved skolen? Hva skjedde med våre barn?
Jeg vil tilslutt i denne omgang gjerne få oppfordre dere alle til å lese Paal Andre Grinderuds bøker, de handler om nettopp det å bry seg, eller det alvor med nettopp det å ikke bry seg, han skriver om problemer på skolen hvor blant annet lærerene mobbet han, dette var ved samme skole og muligens kansje også med samme ansatte hva vet jeg? Selv har jeg gitt skolen et 1/2klassesett av hans siste bok hvor mitt ønske var og er at dette skulle bli et prosjekt for våre barn, hvor de lærte seg å ta hensyn til hverandre
Selv syntes jeg at erstatningen som ble innvilget til Paal Andre kan diskuteres, ikke det at jeg mener at han ikke fortjener erstatningen, men det faktum at jeg mener at det er mange andre i kommunen som også burde hatt erstatning.

Det som er mest forkastelig i erstatningssaken var at ikke dette ble gjort på en åpen og ryddig måte, jeg har lært i mitt barndomshjem at det som er hemmelig det er å anse som en løgn, jeg tror ikke kommunen kan gjemme seg bak sitt standpunkt om at dette ble gjort for å skjerme Paal Andre, tvertimot har jeg en stor mistanke om at dette isteden værner om den urett som ble utført dengang han ble mobbet på skolen og sviktet av sosialetaten, dette sammen med det faktum om at flere ville krevd erstatning. Dette er og blir en verkebyll for vårt samfunn. Hvorfor får ikke våre ungdommer oppleve foredrag av Paal Andre på sin ungdomskole? Er det fortsatt mobbing på lik linje, som ikke tåler dagens lys?


Jeg har hørt om at vår kommune kommer til å gå inn for en mobbefri skole, hvor foreldre, elever og skolen skal underskrive et manifest om dette.

Jeg vil oppfordre alle som leser mine innlegg om ikke å skrive under på dette, det skal uansett være en regelfor dette som foreldrene og skolen bør ha ovenfor barn og voksne, i det minste burde skolen gå foran som et godt eksempel, dette burde ligge innunder det som kalles en HMS plan i skolen, og derigjennom ligge i skolens daglige handlingsmønster, om vi innfører et slikt manifest kan det fort føre til nok en vilepute for skolen.


Takk til alle som følger med videre, senere vil jeg komme med eksempler på hva vi har gjennomgått som familie og hva mine barn har blitt utsatt for, jeg vil da scanne inn noe av dialogen mellom skole og hjem., som viser dette med forfølgelse av oss, desverre tror jeg at dette ikke bare gjelder oss, tvertimot tror jeg at det er forholdsvis mange missfornøyde foreldre/elever som ikke har ressurser til å gjøre noe med det, jeg er overbevist om at denne skolen er å anse som en foregangskole for ukkultur som ikke finnes på di andre skolene i Nedre Eiker.

Takk for denne gang og god helg.


Einar

fredag 19. oktober 2007

Nedre Eiker Ussensurert hvorfor det?

Jeg tror at innbyggerene i Nedre Eiker kan ha lyst til å få endel innformasjon som de kan ha nytte av og kansje til og med innteresse av å motta, samtidig syntes jeg det er riktig at jeg kan få lov til å fortelle litt om våre opplevelser med kommunens og Nedre Eikers høyt betrodde medarbeidere/ansatte.

Dette kan bli en innformasjon som kan hjelpe andre personer, familier og innbyggere med å forstå litt av politikk og administrative vedtak, samt endel skolepolitikk som ikke er annet enn et råttent spill, hvor karakterer og vennskap med skolens rektor og lærere henger meget utilfredstillende sammen.(det er meget viktig for meg å pressisere at dette ikke gjelder alle skoler, tvertimot har de fleste skolene et ryddig forhold til sakelige avgjørelser, hvor vi som foreldre/barn blir behandlet rettferdig og godt).

Jeg vil gi opplysninger i min blogg som skal være sakelige og jeg ønsker å dokumentere disse påstander etter beste evne, jeg vil i noen tilfeller legge frem kopier av komunikasjonen mellom oss som innbyggere og kommunen, dette vil jeg gjøre i de aller groveste tilfeller av feil, feilinnformasjon og beviste svertekampanjer mot oss selv og mot andre innbyggere.

Sammtidig er det meget viktig å fortelle at ikke alt er feil i vår kommune, jeg vil si at vi i skolevesnet i Nedre Eiker sitter med mange meget gode lærere, rektorer, og andre ansatte, jeg har hatt våre 7 barn på Mjøndalen barneskole og jeg tror at vi her har de beste forhold sett i forhold til hjem/skolesamarbeid, vi har aldri hatt noen store konflikter med noen ansatte, tvertimot syntes jeg at jeg gjennom mitt arbeid som leder av skolens foreldreutvalg(sammen med mange andre gode medlemmer) fikk et enda bedre forhold dengang vi sto i spissen for å få oppgradert skolen både med ventilasjon, nye klasserom og andre gode fasiliteter. Jeg takker dere alle for de årene vi har hatt sammen, og for di årene vi kommer til å få.

Jeg har hatt 3 barn ved Veiavangen og etter 6år ved denne skolen måtte vi kreve å få overført våre barn til Killingerud ungdomskole, dette har vært tøft for våre barn da de har mistet mye av kontakten med sine nære venner, men det har vært det eneste riktige og vi har fått en fantastisk kontakt og en rettferdig behandling også ved denne skolen. Lærerene har vært fantastiske, rektoren og de øvrige i skolens administrasjon likeså, til og med foreldre og elever har vært fantastiske.

Ja, men hvorfor skal jeg da bruke min tid til å klage på det vi har opplevd ved Veiavangen?

Jo fordi jeg vet at vi ikke er de eneste som har/kommer til å ha disse opplevesene, ved denne skolen, alle som er oppriktig innteresert i å følge med i skolesystemet og som tør og stille kritiske spørsmål ved styre og stell har eller kommer til å få slike opplevelser, jeg må da legge til at jeg aldri har sagt og stilt spørsmål med mer enn det som bør kunne godtaes av en god organisert skoleleder. Jeg kan foreksempel til sammenligning si at jeg fortalte lærerne ved barneskolen om at de måtte være den dummeste yrkesgruppen som fantes i det norske samfunn, dette fordi de ikke arbeidet for å få forbedret sitt eget arbeidsmiljø, med bedre ventilasjon, bedre akkustikk i klasserom, bedre og større arbeidssrom, toalettrom og andre fasiliteter. Dette skapte ikke problemer for oss i den skolen, nettopp på grunn av at påstanden virket rimelig grei.

Som forelder har jeg alltid tatt mitt ansvar i forhold til verv i skolen, jeg har som sagt vært FAU leder ved barneskolen, jeg har vært FAU nestleder ved Veiavangen i tillegg til at jeg har vært foreldrerepresentant for alle mine barn, og igjennom alle mine barn og all min deltagelse gjennom overnevnte verv mener jeg selv at jeg har en god innsikt i skolenes regler og skolenes styre, ja jeg tror faktiskt at jeg skulle vært en ressurs for skolene i mange år dersom jeg ikke hadde blitt kneblet og blitt kalt løgner av rektor ved Veiavangen i et foreldremøte, noe som førte til at jeg meldte meg ut av deltagelsen ved verv i skolene, jeg beklager dette.

Jeg vil også i fremtiden skrive litt om en ukkultur som har herjet i vår kommune med samrøre i politikk, admistrasjonen og i byggsaksavdelingen i Nedre Eiker, noe er kjent fra mine innlegg i aviser, men endel er desverre redigert bort og da blir kansje noe også missforstått.
Jeg skriver i første omgang selv uten å åpne for innlegg fra dere, dette kommer av at jeg ønsker å fortelle det jeg har på hjerte, så får vi etter hvert se om jeg åpner for innlegg fra andre.
Selv har jeg hatt lyst til å stille Kommunen for retten i forhold til mine opplevelser og igjennom dette oppleve å få en erstatning for det tap som mine barn er påført, dette er i såfall ikke den eneste som vil få erstatning fra kommunen på nettopp det grunnlag hvor noen blir mobbet, alle kan vi erindre den skammelige saken hvor grunnleggeren av Wandasenteret opplevde det samme, og jeg har lest bøkene hans hvor jeg leser at han ved samme skole ble mobbet av også lærere, og gjett om jeg vet at sammenhengen mellom disse saker er meget nær tilknyttet hverandre, og heldigvis at vi nå har muligheten for å kunne få noe av sannheten rundt hemmeligholdelsen av hans oppgjør frem i dagen.

Det var det for denne gang, jeg vil etter beste evne forsøke med minst ett innlegg pr. uke.

Med vennlig hilsen

Einar Boldvik