mandag 22. oktober 2007

Er våre problemer ved Veiavangen skapt av dårlig ledelse ved skolen, eller skal det bare være farlig å bry seg om andre?

Hei igjen.

Jeg ber om undskyldning for eventuelle skrivefeil i mine innlegg, men unskylder dette med at jeg ikke var så god i norsk på skolen, men jeg håper at dere forstår hva jeg prøver å formidle.


I dette innlegget vil jeg fortelle litt om hva jeg opplevde i forbindelse med et felles foreldremøte for alle 8.klasses foreldre, dengang min elsdte sønn gikk i dette trinnet.


Det hadde vært et innlegg i Drammens Tidende hvor det sto at 6 til 8 jenter i 12års alderen i Nedre Eiker solgte sex for å få råd til dop. Ja vi som foreldre ble innkalt til et foreldremøte hvor dette skulle taes opp i et møte, her var endel av samfunnets ledere innkalt,(jeg tror jeg gjenforteller det riktig når jeg sier at panelet besto av Skolesjefen, en lennsmannsbetjent, utekontakt, en fra sosialtjenesten, en av skolens innspektører samt rektor ved skolen,alle disse satt i et panel) i tillegg til disse var også avisens jornalist møtt frem.

Vi som foreldre trodde selvsagt at vi skulle få en forklaring på hva vi burde følge med på når det gjaldt våre barns adferd, det var nok mange som hadde store forventninger til det som skulle komme frem, men dessverre ble dette møte en nedtur, spesielt for de som måtte ha dette problemet i egen familie, og ikke minst for meg selv og for mine barn da det var i dette møte jeg selv la et "digert egg", da jeg etter å ha lyttet til de som styrer våre barn fra øvrigheta, ba om å få stille noen spørsmål.

Jeg må fortelle litt om hva skolens ansatte og de andre sa i sine innlegg, Skolens leder ga oss som foreldre beskjed om at hele avisinnlegget var basert på overdrivelser som det ikke fantes i virkeligheten, han ga avisen skylden for at dette ble hauset opp, han fortalte videre om skolens "røde tråder" hvor kjerligheten til barna sto i førersete, han fortalte om all den positiviteten som rådet ved skolen, om hvordan lærerene skulle møte de elevene med adferdsvansker, med et klaps på skulderen sammen med at eleven ble fortalt om hvor fin han var og hvor verdigfull han/henne var. Dette hørtes jo fint og flott ut, men bare for de som ikke viste hva som var av problemer ved skolen, desverre ba han om at de andre i panelet måtte bidra med innlegg som støttet opp om hans innlegg.

Jeg selv ble så provosert når jeg forsto at øvrigheta tilsluttet seg skolens leder, og hvor det klart ble gitt inntrykk av at avisen hadde overdrevet problemet, etter deres innlegg ville skolens ledelse avslutte møte, og her kommer mitt "egg" inn i bildet, ( legg merke til at jeg ikke hadde noen jente i denne alder og at jeg derfor var utenfor det fareområdet som ble omtalt) Jeg ba om å få ordet (til min egen overaskelse da jeg aldri har stått i noen forsamling å sagt noe), Jeg hadde nemlig fått inntrykk av at det kunne være 6 til 8 jenter i denne alderen i Nedre Eiker som solgte sex for å kunne kjøpe dop, men jeg fikk en vag følelse under sermonien at dette i seg selv ikke var noe problem, da jeg spurte om dette fikk jeg til min overraskelse beskjed om at det kunne være så mange som gjorde dette, men at det i seg selv ikke var noe stort problem da dette lå under landsgjennomsnittet, jeg kom da i skade for at jeg sa at dette ikke kunne være øvrigheta sin innstilling,Det føltes meget skammelig at disse fortalte at dette ikke var noe problem, og jeg syntes meget synd om de foreldrene som hadde møtt opp og som eventuelt var rammet av problemet i egen familie, jeg selv mente at alle må ha en nulltolleranse for dette, og jeg forklarte tydelig hva jeg mente om øvrighetas ansvar når det gjaldt dette, i tillegg roste jeg og takket avisens jornalist for hennes innlegg da vi antagelig vis ikke hadde fått innformasjonen uten dette.


I senere tid har jeg lært gjennom vårt skolesystem at mitt bidrag i dette møte kalles for "MOT", mot til å bry seg sier de, men mitt "mot" ble våre 3elsdte barns ulykke, da disse fikk merke skolens vrede over mitt innlegg.

Selvsagt føles dette trist og meget urettferdig, tanken min var kun at vi måtte få frem hva som kunne gjøres med problemet rett og slett et bidrag til skolen, jeg hadde ingen ankepunkter mot skolen før dette tidspunkt, tvertimot mener jeg at vi som foreldre bidro med positive tanker rundt skolen, vi støttet lærerene som hadde store problemer med elever som hadde adferdsproblemer, vi forsøkte gjennom vår kontakt med barna privat å påvirke deres opptreden på skolen og ikke skjelden hadde vi daglig besøk av 5-6elever i hjemmet.

Var det dette motet som sviktet hos våre foreldre og øvrigheta dengang Paal Andre ble sveket? Ja så kan jeg dessverre skjønne det, når jeg ser hva dette har betydd for oss som familie, vi har som tidligere nevnt, måttet overføre våre siste 4barn til en annen skole, ja det var nå jeg begynte å forstå det at, vi ikke skal tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv.


Er det i sannhet kjerlighet som ligger til grunn for skolens "røde tråder"? eller er det bare en floskel som blir kopiert opp i hvert eneste innfoblad fra skolens ledelse? Har skolens rektor hakk i plata når han gjentatte ganger forteller om disse "røde tråder" i storforeldremøter?, det syntes slik på mange kommentarer blant foreldrene i etterkant. Jeg forstår ikke at vi kan ha kjærlighet til våre barn når vi ikke tar et større ansvar som voksenpersoner når slike ting svikter, skolens renome må i slike tilfeller nedprioriteres fremfor våre barns ve og vel.

Kan vi som foreldrer godta slik behandling? Er dette det beste vi kan gi våre barn i deres læringsopplegg? isåfall kan det syntes riktig at vår bygd er underutviklet på det å utdanne folk til høyere stillinger innenfor et stadig mer krevende arbeidsmiljø.

Vet dere at reglene i karaktersettingen på skolen ved standpunktkarakterer virker på følgende måte: dersom det er tvil om elevens karakter i det enkelte fag så har rektor dobbeltstemme når karakteren settes, dersom rektor mener opp eller ned i karakter så er det dette som skal telle, kan dette være riktig? hva har rektor opplevd av elevens evner når han ikke er i klasserommet, hva om vi som foreldre da kommer på kant med ledelsen ved skolen? Hva skjedde med våre barn?
Jeg vil tilslutt i denne omgang gjerne få oppfordre dere alle til å lese Paal Andre Grinderuds bøker, de handler om nettopp det å bry seg, eller det alvor med nettopp det å ikke bry seg, han skriver om problemer på skolen hvor blant annet lærerene mobbet han, dette var ved samme skole og muligens kansje også med samme ansatte hva vet jeg? Selv har jeg gitt skolen et 1/2klassesett av hans siste bok hvor mitt ønske var og er at dette skulle bli et prosjekt for våre barn, hvor de lærte seg å ta hensyn til hverandre
Selv syntes jeg at erstatningen som ble innvilget til Paal Andre kan diskuteres, ikke det at jeg mener at han ikke fortjener erstatningen, men det faktum at jeg mener at det er mange andre i kommunen som også burde hatt erstatning.

Det som er mest forkastelig i erstatningssaken var at ikke dette ble gjort på en åpen og ryddig måte, jeg har lært i mitt barndomshjem at det som er hemmelig det er å anse som en løgn, jeg tror ikke kommunen kan gjemme seg bak sitt standpunkt om at dette ble gjort for å skjerme Paal Andre, tvertimot har jeg en stor mistanke om at dette isteden værner om den urett som ble utført dengang han ble mobbet på skolen og sviktet av sosialetaten, dette sammen med det faktum om at flere ville krevd erstatning. Dette er og blir en verkebyll for vårt samfunn. Hvorfor får ikke våre ungdommer oppleve foredrag av Paal Andre på sin ungdomskole? Er det fortsatt mobbing på lik linje, som ikke tåler dagens lys?


Jeg har hørt om at vår kommune kommer til å gå inn for en mobbefri skole, hvor foreldre, elever og skolen skal underskrive et manifest om dette.

Jeg vil oppfordre alle som leser mine innlegg om ikke å skrive under på dette, det skal uansett være en regelfor dette som foreldrene og skolen bør ha ovenfor barn og voksne, i det minste burde skolen gå foran som et godt eksempel, dette burde ligge innunder det som kalles en HMS plan i skolen, og derigjennom ligge i skolens daglige handlingsmønster, om vi innfører et slikt manifest kan det fort føre til nok en vilepute for skolen.


Takk til alle som følger med videre, senere vil jeg komme med eksempler på hva vi har gjennomgått som familie og hva mine barn har blitt utsatt for, jeg vil da scanne inn noe av dialogen mellom skole og hjem., som viser dette med forfølgelse av oss, desverre tror jeg at dette ikke bare gjelder oss, tvertimot tror jeg at det er forholdsvis mange missfornøyde foreldre/elever som ikke har ressurser til å gjøre noe med det, jeg er overbevist om at denne skolen er å anse som en foregangskole for ukkultur som ikke finnes på di andre skolene i Nedre Eiker.

Takk for denne gang og god helg.


Einar